|
|
|
Når den Hyborianske alderen går inn i sitt siste tiår, føler få det like mye som de nordre barbar klanene. Det er en underbevist sensasjon — mer en skarp, altid-tilstedeværende tungsinn enn noen følelse. Men det er der, i blod og bein av hver Cimmerianer. Alle føler det. Hver enkelt av de føler, dypt inni seg, at enden er nær.
Kong Conan den første av Aquilonia er Hyborias mest kjente Cimmerianer, men vanligvis ikke på grunn av hans folk: han verdsetter livet mens hans folk sliter gjennom det, og brent med en nysgjerrighet til å se alle verdens vidundere når hans folkeslag til og med nå blir innenfor fjellgrensene av deres hjemland, uten bry for det som skjer utenfor deres klan områder.
Livet er hardt i Cimmeria, og intet større bevis for dette eksisterer enn Cimmerianerne selv.
|
|
|
|
Cimmerianerne er et barbarisk folkeslag, med en kultur formet av deres ujevne og triste land til punktet der fremmede ser skjeft på de nordre stammene og lurer på om de noen gang ler eller synger noen sanger bortsett fra triste sørgesanger. For verden utenfor Cimmeria er barbarerne av denne kalde og ulendte regionen låst i elendigheten av interne kriger mellom stridende stammer og overlever gjennom prestasjonene av dedikerte jegere som forsyner hvert samfunn. Cimmerianerne lever hånd til munn i et fientlig rike. Det skaffer de bare medlidenheten fra de andre nasjonene, men det gir de en styrke ingen trening kan noen gang trene.
Barbarerne kan lite om skriving eller book-lesing, istedet lærer de gjennom verbale historier og legender. De verdsetter krigsmestring over deres fiender, fysisk styrke, og ferdigheten til å sørge for seg selv over alt annet. Mens de har deres profeter og shamaner, holder det overnaturlige terror for de fleste Barbarer, ikke et vidunder eller en fristende appell. De gjør seg stolte av å jobbe gjennom livet med deres styrke, ferdighet og kyndighet, og betror seg aldri til de magiske mysteriene som sverter sjelene til mennene i andre nasjoner.
|
|
|
|
I Age of Conan: Hyborian Adventures vil spillere oppdage at å spille en Cimmerianer can være en veldig varierende opplevelse. Deres barbariske natur, deres trauste holdning og deres vilje til å løpe in i en kamp hvor oddsene er imot dem, burde passe for de spillerne som ville ha løst en uenighet med et sværd istedet for vise ord. Men Cimmerianerne er fortsatt et folkeslag med en interesant kultur som ofte går dypere enn fjellenes røtter, og å utforske dette samfunnet som en spiller vil yte mange overaskelser. De er visstnok barbariske, men de har hjerter – hjerter som slår for det landet som omringer de og for deres blodslinje. Å lage en interesant historie for din Cimmerianer burde ikke være noen problem.
|
|
|
|
|
|
|
Våpen, blood og hardt arbeid er store deler av livet til en Cimmerianer! Cimmerianske Soldater kan velge å bli Guardian, Conqueror eller Dark Templar, og deres Roguer kan velge klasser som Ranger og Barbar. Veien til å bli en Magiker er derimot stengt på grunn av denne rasens manglende interesse for de dype mysteriske sidene som magi har. Imidlertig kan de som har en interesse for det overnaturlige heller dedikere sitt liv til å bli Prester, og dermed slå seg sammen med Bjørnesjamanene eller Prestene av Mitra.
|
|
|
|
Cimmeria er et land fylt med farlige folk og skapninger hvor, i de frosne fjellene, alt som er i live dreper og blir drept. Ulver, sabel-tann katter og sinte bjørner jakter de frosne slettene og de tykke skogene der uforsiktige jegere er et lett bytte. Historier forteller om svære beist og av legender som Flesk Spisere som venter på skjødesløse reisende i de kalde ødene, og et nummer av disse historiene har alerede blitt bevist sanne. Vist været og bakken i Cimmeria ikke gjør slutt på deg vil noe annet gjøre det!
|
|
|
|
Mens Cimmerianerne har Crom som sin gud tilber de ikke han slik som Aquilonerne viser stor respekt for Mitra og Stygianerne frykter Set. Crom følger med fra sin fjell trone, men han bryr seg ikke om de dødelige. Cimmerianerne tror at Crom gir de styrke under fødselen - styrken de trenger for å møte livets mange prøvelser. Etter det er de helt alene, slik det burde være.
|
|
|
|
